10 vanlige økonomiske begreper og ord
Når brevene fra banken begynner å bli gresk, er det på tide å lære seg noen nyttige økonomiske begreper og ord. Viktigheten av å forstå økonomiske begreper, kan ikke undervurderes dersom du skal ta opp lån eller foreta andre finansielle vurderinger. Forstår du for eksempel ikke forskjellen mellom annuitetslån og serielån, vil du potensielt sett kunne tape penger. Her får du en enkel forklaring på noen av de vanligste uttrykkene og ordene.
Egenkapital
Den vanligste bruken av ordet egenkapital, kommer i sammenheng med boligkjøp. Dette er den andelen penger du selv har til rådighet når du skal kjøpe et hus eller en leilighet, før du eventuelt må låne resten av kjøpesummen fra en bank. I Norge stiller myndighetene som krav om at du har minst 15% av kjøpesummen i egenkapital. Det finnes en måte å omgå kravet på, dersom man ikke har nok oppsparte midler. Mange tar opp egne lån, for eksempel forbrukslån, lån fra arbeidsgiver, eller fra foreldre, for å skaffe til veie de 15% som er kravet.
Annuitetslån
Begrepet annuitetslån brukes når du tilbakebetaler et lån i like store terminbeløp. Dette gjør du helt til den dagen hele lånet er innfridd. Dersom du låner 100 000 kroner, og vil betale ned lånet i løpet av 2 år, blir avdragene (nedbetalingen av selve gjelda) lave i begynnelsen, mens andelen renter er høy. Gjelda minker med andre ord lite i begynnelsen. Avhengig av rentene, vil det i eksempelet bety at du etter tre-fire måneder, fortsatt er skyldig nesten like mye penger som du lånte. På slutten av de to årene, betaler du derimot nesten ikke renter lengre, mens avdragene er mye større.
Serielån
I motsetning til med et annuitetslån, har et serielån varierende terminbeløp som må betales. Selve avdragene er konstante. Bruker vi samme eksempel som ovenfor, blir dermed avdragene hver måned 100 000 kroner delt på 24 måneder. Rentene på et serielån er høye i begynnelsen, og beregnes hele tiden ut i fra hva du har igjen i gjeld på lånet. På slutten av låneperioden, er renteandelen lav, fordi selve gjelda også er lav. Et serielån er som regel rimeligere enn et annuitetslån, men krever altså høyere innbetalinger i den første perioden.
Nominell rente
Et lån har normalt to typer kostnader, renter og gebyrer. Nominell rente er den årlige renten som beregnes på et lån, uten at gebyrene tas med i totalkostnadene.
Effektiv rente
Effektiv rente er begrepet vi bruker om alle lånets årlige kostnader, omregnet i prosent. Med andre ord er dette den nominelle renten pluss gebyrene, og dermed de reelle kostnadene du betaler. Tar du for eksempel opp et forbrukslån uten sikkerhet, er det de effektive rentene du må sammenligne når du vurderer flere lån. Dette fordi forskjellene i gebyrkostnader kan variere betydelig.
Brukskreditt
En brukskreditt er en form for lån der du selv bestemmer hvor mye av lånerammen du vil ha disponibelt på konto. I motsetning til et forbrukslån, der hele summen betales ut med en gang, eller et boliglån der lånet går direkte til å kjøpe boligen, er en brukskreditt noe du som regel bruker litt av nå og da. Rentene beregnes kun på den delen av kredittrammen (den totale lånesummen du har til rådighet) du bruker, eller velger å ha disponibel på kontoen. Betaler du tilbake all brukt kreditt, slipper du rentekostnader. Betaler du tilbake deler av den brukte kreditten, beregnes det kun renter for det som gjenstår av gjelda. Mange velger en brukskreditt fremfor forbrukslån, fordi de ønsker mer økonomisk sikkerhet og fleksibilitet. En brukskreditt kan som regel fornyes innen en periode, uten at man må gå igjennom den samme søknadsprosedyren hver enkelt gang.
Usikret lån
Når du låner deg penger til en bolig eller bil, tar bankene pant i den eiendelen du kjøper, og krever samtidig at pengene faktisk brukes til det spesifikke formålet. Dermed sikrer de seg dersom du av en eller annen grunn lar være å gjøre opp gjelda fra lånet. I slike tilfeller kan banken tvinge frem et salg av eiendelen, og dermed få tilbake alt eller deler av det de lånte deg. Forbrukslån og kredittgjeld er normalt usikrede lån. Der stiller bankene ingen krav til at du eier noe de kan ta pant i, og de stiller heller ingen krav til hva pengene skal brukes til.
Kausjonist
I stedet for sikkerhet i form av pant på det du låner penger til og kjøper, kan en bank akseptere at du i stedet har en kausjonist. En kausjonist er da en person som har stilt med sikkerhet på vegne av deg. Dette kan være pant i kausjonistens eiendeler. Kausjonisten har da et såkalt solidarisk ansvar for at lånet gjøres opp slik avtalt. Unnlater låneren å betale, vil kausjonisten måtte gjøre det. Kausjonisten vil da ha retten til å bruke et såkalt regresskrav mot den som låner, for å få tilbake de tapte pengene.
Medlåner
En medlåner eller medsøker er når to personer (eller flere) går sammen om å ta opp et lån. Denne ordningen er vanlig både for boliglån og forbrukslån. Fordelen er at to personer anses som mer sikre betalere av banken, fordi begge sannsynligvis har inntekt. En medlåner er ofte et alternativ til kausjonist, og fører normalt til at rentebetingelser kan bli bedre, spesielt når vi snakker om forbrukslån uten sikkerhet.
Kredittvurdering
Det er de færreste banker som er villige til å låne ut penger, uten at de undersøker lånerens økonomiske situasjon. De foretar en kredittvurdering, der søkerens kredittscore bestemmer om banken er villig til å låne ut pengene eller ei. Denne scoren er en beregning basert på inntekt, gjeld, betalingshistorikk og andre faktorer, som sier noe om lånerens evne og villighet til å gjøre opp gjeld. Har du høy kredittscore, vil bankene vurdere deg som kredittverdig, mens lav score betyr større risiko for banken. Dette kan også innvirke på hvilke rentetilbud banken er villig til å gi deg, der de med høy score som regel får de laveste rentene på et lån. Andre selskap enn banker kan også foreta kredittvurderinger, blant annet mobilselskap og lignende.