Hva bruker nordmenn forbrukslånet på?
Norge er et dyrt land å bo i. Selv om vi tjener godt er prisen på varer og tjenester veldig høy, og det kan til tider være vanskelig å spare opp nok penger til å kjøpe det man ønsker eller finansiere nytteformål. Det er i slike tilfeller et forbrukslån kommer inn i bildet. Forbrukslån er noe de aller fleste banker tilbyr og fungerer akkurat som hvilket som helst annet lån. Forskjellene på et forbrukslån og for eksempel et boliglån ligger i rentebetingelsene og nedbetalingstiden. Et lån uten sikkerhet har langt høyere rente enn et boliglån, og nedbetalingstiden er ofte mye kortere. Man får også raskere svar på lånesøknaden dersom man søker om å låne penger. Til tross for den høye renten er forbrukslån blitt veldig populært her til lands, men hva bruker vi egentlig pengene på?
Uforutsette utgifter
I perioder hvor man trenger å balansere økonomien er forbrukslån et godt tilbud å ha. Det er ikke alltid utgiftene kommer når det passer best, for eksempel hvis bilens EU-godkjenning ble litt dyrere enn forventet, eller at den gamle oppvaskmaskinen din går i stykker.
Det er ikke dermed sagt at man alltid bør ta opp et forbrukslån når kjipe regninger dukker opp i postkassen din. Ofte holder det gjerne å benytte seg av kredittkort for å betale det ødelagte kjøleskapet eller investere i en ny sykkel. Kredittkort gir deg en rentefriperiode på litt over en måned, og mange nordmenn velger gjerne dette alternativet. Dette er fordi renten begynner å løpe fra første dag ved et forbrukslån.
Oppussing
Skal man pusse opp boligen sin kan det i noen tilfeller være lurt å ta opp et forbrukslån. Alternativet er å søke om en forlengelse av boliglånet. Selv om det er en lavere rente på boliglånet er det ikke sikkert dette lønner seg. Nedbetalingstiden strekker seg over mange år og totalsummen på forlengelsen kan fort bli dyrere enn et forbrukslån, til tross for den høye renten.
Mange nordmenn velger derfor et forbrukslån ved oppussing. Dersom boligen er relativt ny har den kanskje ikke steget nok i verdi til at en forlengelse av boliglånet nytter. I motsatt tilfelle, hvor boligen har steget mye i verdi siden kjøpsdato, vil nok mange heller ta en verdivurdering av huset og få et godt tilbud på boliglånet.
Hvis du vurderer å pusse opp er det lurt å undersøke hvilket alternativ som passer best for deg.
Reiser
Selv om det lureste alternativet nok er å spare opp til en ferie kan det likevel lønne seg å ta opp et lån uten sikkerhet. Mange nordmenn finansierer gjerne reisen med et forbrukslån, for å så betale den tilbake over tid. Totalsummen blir jo så klart mye dyrere enn i første omgang, men det er ikke alle som har råd til å betale en så stor sum på en gang.
Som med så mange andre kjøp kan det også her være lurest å benytte seg av kredittkortet sitt. Dette kommer selvsagt an på hvor mye ferieturen koster eller om man selv er villig til å måtte betale ned på reisen over lang tid.
Varekjøp
Ommøblering og interiørforandringer er ofte en dyr affære. Statistikk viser at nest etter oppussing og reising er det møbler og interiør nordmenn stort sett bruker forbrukslånet sitt på. Hvis boligen trenger en ny sittegruppe eller hvis TV-en synger på siste verset, er det mange nordmenn som tar opp lån.
Det er likevel viktig å skille mellom et luksusformål og et nytteformål. Å finansiere elektronikk, møbler og annet med et forbrukslån kan med dårlig planlegging fort bli en byrde. Man gjør lurt i å sette opp et budsjett for å få en oversikt over hvilke månedlige inntekter og utgifter man har, for å så gjøre en vurdering på om det faktisk er riktig tidspunkt å investere i en ny sofa eller TV, og om man i det hele tatt trenger det.
Depositum
En kategori som ikke nødvendigvis er like vanlig å bruke forbrukslånet til, men som gjerne kan være smart, er å betale depositumet på en leilighet man skal leie. I dagens utleiemarked kan leieprisen fort være ganske høy, og nordmenn tyr gjerne til et forbrukslån for å dekke den store depositumssummen som ofte ligger på en- til to-måneders husleie. Unge studenter eller barnefamilier har gjerne ikke økonomien til å betale hele summen på en gang, og dersom man ta regningen som et lån vil det kanskje være mulig å betale den ned i løpet av et par måneder. Når utleieperioden er over vil man jo få pengene tilbake igjen, så det er jo egentlig bare rentene man faktisk ender opp med å betale for.
Egenkapital
På motsatt side av leie av bolig finner man boligkjøp. Her er det ikke alle som har mulighet til å opparbeide seg nok i egenkapital for at banken skal godkjenne boliglånet. Derfor er det mange nordmenn som tar opp et lån for å dekke den biten av egenkapitalen som mangler. På den måten kommer man seg inn i boligmarkedet.
Ressurser: